Utover Jupiters bane ligger den såkalte sonen med asteroider. Her går de inn i "fulle" kometer.
En komet er et romgjenstand som består av is, steiner og støv. De er veldig vanskelige å merke i verdensrommet, selv ved bruk av kraftig teknologi. Bare hvis de nærmer seg solen, varmes de ytre lagene med is opp. På grunn av dette ser vi med kometen halen, og i nærheten av den - den såkalte koma. Asteroider gir ikke signaler i det hele tatt når de nærmer seg sola, så de er også vanskelige å legge merke til.
Det er astronomiske objekter - centaurer, som kombinerer kjennetegn ved kometer og asteroider. De er så navngitt på analogi med mytiske skapninger - halvmenneske og halvhester. Centaurs er en overgangsklasse med astronomiske objekter - fra asteroider til kometer. På overflaten deres er det en stor mengde stoffer som lett fordamper: Når den nærmer seg sola, begynner det indikerte objektet å oppføre seg som en komet.
Det antas at de fleste centaurer er i Kuiper-beltet. Det ligger utenfor banen til Neptun og består av et stort antall isobjekter. Som et resultat av attraksjonen til denne gigantiske planeten, avviker banene deres noe, og centaurene vandrer nærmere solenes viktigste stjerne.
Inne i stjernersystemet vårt blir centaurer gjenstander for den joviske familien. De er lokalisert relativt nær den største planeten og finner, under påvirkning av solstrålene, halene. Og jo større halen til dette kosmiske legemet er, jo nærmere skal den være hovedstjernen.I lang tid visste ikke astronomene nøyaktig hvordan centauren forvandles til en komet.
For dette skapte astronomer en modell på en datamaskin og gjenskapte bane til kometen 29P Schwassman-Wachmann, med en diameter på omtrent 65 km. Det er interessant på den måten at det har en uttalt aktivitet og gir utslipp, til tross for at den ligger relativt langt fra solen. Studien av denne kometen antydet at det er den midterste koblingen i utviklingen mellom centauren og kometen som ligger i nærheten av Jupiter.
Ytterligere studier av astronomer og studiet av bane til kometen Schwarzman-Wachmann antyder at regionen i solsystemet hvor dette kosmiske legemet ligger, fungerer som kilden for de fleste kometer i denne delen av universet. I området utenfor Jupiter må det være minst 1000 centaurer. Og dette er dobbelt så mye som forskere tidligere trodde.
Utviklingen av astronomisk vitenskap og forskningsverktøy vil gjøre det mulig å finne enda flere gjenstander utenfor Jupiters bane, som kan være kilden til kometer observert fra jorden. Kanskje dette vil gi et svar på spørsmålet om hvordan kometer dannes i solsystemet og om de er farlige for hjemmet vårt.