Den største planeten i solsystemet, gassgiganten Jupiter, har enorme dimensjoner og en masse som overstiger 2,47 ganger summen av massene til alle de andre planetene i systemet. På grunn av den relativt raske rotasjonen rundt sin akse, en revolusjon tar omtrent ti jordtimer, skaper Jupiter en kraftig magnetosfærisk effekt på et ganske stort rom som ligger i nærheten av planeten.
Vitenskapelig forskning ved California Institute of Technology, ledet av Tom Nordheim, fokuserte på en langsiktig studie av de fysiske prosessene for samhandling mellom gassgiganten og en av dens satellitter, Europa.
Europa er et av de mest interessante, sett fra vitenskapens synspunkt, objekter som ligger i umiddelbar nærhet av Jupiter. Satellitten er stor nok til å tillate observasjoner fra Jorden og gjennom orbital teleskoper. Forskere har lenge etablert fraværet av sin egen atmosfære i Europa.
Forskernes interesse for Europa skyldes det faktum at spektralanalyse viste tilstedeværelsen i det indre av satellitten til satellitten av flytende vann i mengden åtte prosent av den totale størrelsen på objektet. Vannreserver i Europa går dypt inn i satellitten i nitti kilometer. Det totale volumet av vann ved anlegget er mye større enn verdens hav.Forskjellen er at i Europa er vannressursene skjult under tykke islag.
Utsagnet fra astronomer og biologer om mulig livsformer i vann under isskjellet i Europa er tungtveiende. Forskere har modellert samspillet mellom fysiske prosesser mellom Jupiter og Europa, så vel som effekten på satellitten til den radioaktive kosmiske strålingen fra Solen. Et positivt faktum ble bemerket at den gigantiske planeten omgir rommet rundt Europa med sitt elektromagnetiske felt, noe som betydelig kompenserer for fraværet av sin egen magnetosfære.
De destruktive kosmiske strålene trenger bare inn i de øvre lag av havet på en satellitt, derfor kan det hende at organisk liv eksisterer i store dyp. Dessuten samvirker strømmen av mer ufarlige partikler og stråler fra Jupiter, med en kraftig strøm av kosmisk solstråling. Som et resultat av kryssreaksjoner skjer nøytralisering av energi som negativt påvirker biologiske organismer, og de resulterende forbindelsene trenger ikke en gang gjennom det tykke islaget i Europa.
Modellresultatene førte til konklusjonen at til tross for fraværet av en atmosfære i Europa, er det en mulighet for tilstedeværelse i islaget på overflaten av en viss mengde oksygen og andre forbindelser som gir opphav til den vitale aktiviteten til biologiske organismer.
De innhentede dataene er en alvorlig grunn for hele verdenssamfunnet og vitenskapen til å øke aktiviteten til en mer detaljert studie av Europa i løpet av en nær fremtid.Amerikanske forskere er klare til å tilby praktisk utvikling for å lansere en ny interplanetær sonde til Europa som kan lande på satellittens overflate og bore noen meter dypt borehull. Dermed kan det skaffes spor etter organisk liv under det iskalde skallet til det aktuelle romobjektet.
