Røde busser og lyse telefonkiosker har blitt et reelt symbol på London. Imidlertid, hvis du ser fra en annen vinkel, må du ta hensyn til historien til landet i løpet av industrialiseringsperioden, og ta deg til noen miljøaspekter - alt faller på plass.
Den røde fargen ble ikke valgt ved en tilfeldighet, og for å forstå realitetene i denne saken, bør du kaste deg ut i 1950-årene.
Ecology of England i forrige århundre
På 50-tallet av 1900-tallet utviklet industrien i landet veldig aktivt, fabrikker ble bygd intenst, fabrikker ble bygget, og alle tilgjengelige områder ble brukt til dette. Det var helt meningsløst å bygge industrisentre utenfor byen, da foretak krevde et stort antall arbeidere som skulle bo et sted i nærheten.
Avstanden fra byen var ubeleilig for industribedrifter, og de ble bygget rett i byene, inkludert London - noen ganger i deres sentrale territorier. Men fabrikkene ga ikke bare den økonomiske veksten i landet, de skapte også svært alvorlige miljøproblemer. Tross alt gikk eksos og røyk fra dem døgnet rundt, ingen filtreringssystemer ble brukt, og få mennesker tenkte på miljøet på det tidspunktet.
Som et resultat skapte røyk fra brennende kull både ved industrielle anlegg og i byvarmesystemer et tett slør av tåke, ugjennomtrengelig smog, som noen ganger svellet av vindene - men ikke så lenge.England er allerede preget av tykke tåker, slik som den geografiske beliggenheten til øya landet ligger på. Men når de ble fylt med smog, skapte de en ugjennomtrengelig atmosfære når folk virkelig ikke så sine forlengede armer på gatene.
Denne situasjonen bidro ikke til trafikken på veiene, ulykker på slike dager skjedde hele tiden. I det britiske klimaet ble tåker med smog observert veldig ofte. At situasjonen på en eller annen måte skulle løses for å minimere antall ulykker, for å sikre at folk kunne leve uten fare for å komme under hjulene. For å gjøre dette gikk politiet på veien med fakler i hendene for å skape transport og fotgjengere i det minste noen mulighet for orientering i verdensrommet. Imidlertid var problemet fremdeles ikke løst.
Transport, verden og farger
På den tiden var transporten stort sett svart, og telefonene skilte seg ikke ut. Som et resultat var det mulig å legge merke til bussene bare i siste øyeblikk, og om nødvendig var det ikke mulig å finne telefonen på en elementær måte for å ringe legene til åstedet, og situasjonen var i gang. Svarte gjenstander og kjøretøyer gikk tapt i grå smog, og noe som måtte gjøres for å øke verdens forutsigbarhet.
Regjeringen kunne ikke la situasjonen være i dagens situasjon, det var nødvendig å iverksette tiltak. Og de ble akseptert, maling av både transport- og telefonkiosker i lys farge. Det ble besluttet å dvele på rødt, som på en merkbar avstand.Takket være de iverksatte tiltakene har situasjonen på gatene blitt noe mindre anspent, slik at det var mulig å nå våre mål.
Miljøendring
I dag stuper ikke byen i tett smog, for siden 1956 er det blitt aktuelt med en lov som sikrer bevaring av ren luft. Som en del av denne kampanjen kunne landets borgere få et økonomisk insentiv til å erstatte gamle kullvarmesystemer med nye gass, og dette behovet ble også diktert til fabrikkene.
Det ble også iverksatt en hel rekke andre tiltak, som viste seg å være svært effektive. Faktisk er det i dag ingen smog over London, og synligheten på gatene forblir innenfor normalområdet selv på tåkete dager. Men hvorfor ble bussene og telefonboksene i de tidligere fargene?
Det er verdt å huske at britene er veldig ærbødige over sine tradisjoner og ikke har noe travelt med å endre dem. Røde busser og telefonbokser i samme farge har blitt en av de mange britiske tradisjonene som ingen her ønsker å forlate. For øvrig skjedde en interessant situasjon i England med en befolkning av møll på grunn av industriell produksjon: fargede møll.